Brünigpass 1 062 moh

Turens første etappe er mulig å sykle så kort som 30 km, og så lang som 73.

Hva enn du velger er det ikke mange cm som er flatt, og selv den korteste runden på 30 km har over 1000 høydemeter.
Den største utfordringen på den sløyfa er Brünigpass, som med en lengde på snaut 5 km og 9,3 % i snitt er noe av det mest krevende du vil møte av sammenhengende bratt stigning på hele turen. Belønningen på toppen er landeveier med stor L, som bukter seg innover i landskapet, og som er nær blottet for annen trafikk.

Når runden er ferdig er det altså muligheter til å forlenge dagens ferd med to lokale klatringer, i åssiden over Meiringen. Sykler du begge vil du ha forsert over 3200 høydemeter på bare 72 km. Vi legger opp til at de fleste vil ta med seg den mest overkommelige av de to, og ende opp med 49 km og snaut 2000 høydemeter.

En start på turen som bør kunne passe enhver deltagers behov.

Grimselpass 2 164 moh.
Furkapass 2 429 moh.
Sustenpass 2 224 moh.
 

Dagens etappe er kanskje den tøffeste. Det er i alle fall den med flest høydemeter, med mindre du velger å droppe bussturen på etappen hvor den er planlagt. Vi starter med en av turens lengste klatringer, opp til Grimselpass. Det stiger i ca 25 km, men klatringen er ikke spesielt krevende, og har flere partier hvor man kan hente seg litt inn. Fra toppen begynner vi på en spektakulær utforkjøringen. Den er ikke teknisk vanskelig, selv om det er en del svinger, for veien er bred og fin.
Fin er også utsikten, hvor man kan se veien opp til dagens neste pass, Furkapasset, sno seg opp fjellsiden. Man kan sågar skimte det berømte Belvédère-hotellet i fjellsiden.
Heller ikke dette passet er ekstremt krevende, men det ligger høyt, og allerede fra første meter befinner vi oss på over 1 750 moh., og skal sykle  oppover i 10 km, så det er viktig å porsjonere ut kreftene fornuftig. Over toppen venter 20 km med utforkjøring (14 km) og lettkjørt terreng ned til Andermatt, hvor vi inntar lunsj.

Etter lunsj starter vi umiddelbart med snaut 10 km utforkjøring, til foten av Sustenpass.
Selve klatringen er ikke brutal. Det er først og fremst lengden på 17,7 km som gjør den krevende, i tillegg til at den kommer til slutt på etappen. Det er nå du får betalt for å ha vært flink med næringsinntaket tidligere på etappen, og en god lunsj. 
Fra øst, hvor vi kommer, stiger den jevnt og fint hele veien (7,5 %), og innbyr til å finne en rytme man vet man holder helt opp. Omgivelsene er også her upåklagelige, med ruvende fjell på alle kanter. Vi avslutter dagen med 30 km utforkjøring til hotellet. Bedre er det vanskelig å få det.

Beatenberg 1 202 moh.

Dette er nok turens mest overkommelige etappe, men tallene lyver litt. Dagens klatring befinner seg ikke særlig høyt over havet, og den er kun 8,4 km lang à 7,5 %, men den er ganske bratt i enkelte partier. Likevel er det ikke noe stort problem. Klatringen kommer etter en oppvarming på ca. 30 km llangs sjøen. Med Thunersee i bakgrunnen er dette en flott bakke, men enda finere er det egentlig når vi har kommet opp, og skal sykle vestover i åssiden.
 
Vi ankommer Thun etter ca 70 km, hvor planen er å innta lunsj. Siste 30 km med sykling er på noen særdeles smale veier på sørsiden av sjøen. Vi avslutter dagen med en fergetur på Brienzersee, som bringer oss tilbake til Meiringen.

Tremola (St. Gotthard) 2 108 moh.
Oberalppass 2 044 moh.

Turens lengste etappe.
Vi starter med en busstur fra hotellet opp til toppen av Grimselpass (som vi syklet for to dager siden). De som absolutt vil kan selvsagt sykle opp her òg. Da blir etappen 175 km lang, og har over 5 300 høydemeter. Det må kunne sies å være en munnfull.

For oss vanlige dødlige vil den planlagte ruten være utfordrende nok. Litt trøst finner vi i at dagen avsluttes 1 500 m lavere enn vi begynte. Vi starter med å trille ned fra toppen av Grimselpass. Her skal vi sykle opp igjen når vi er ferdig med runden vi nå skal ta fatt på.
Nüfenenpass, som med sine 2 478 meter må sies å være en gigant, er første utfordring. Selve stigningen er ganske så tilgivende, men de siste 5 km av klatringen foregår over 2 000 moh., så man bør ikke gå inn i rød sone fra starten av.Er været godt er det mulig å nyte en kaffe på toppen. Lunsj inntas i Airolo, etter nedkjøringen. 

St. Gotthard er nok et av de passene man aldri vil glemme. Det er ikke spesielt tøft, rent fysisk, men for en vei. Den brosteinsbelagte klatringen har betydelig redusert trafikk, da den "nye" hovedveien går ikke langt unna, så her kan man nyte utsikt og ingeniørkunst i passiar med sidemannen.

Etter nedkjøringen på andre siden (som ikke har brostein). er det tid for å sykle Furkapasset en gang til på turen. Denne gangen fra Øst. Det er som å komme til et sted man ikke har vært før. Det å sykle ned og opp disse fjellene gir på ingen måte den samme opplevelsen av landskapet. Her vil du få med deg små fosser, fjell og landskaps-strukturer som gikk deg hus forbi da du stupte ned her for noen dager siden. I tillegg er det å sykle ned på vestsiden en opplevelse i seg selv.

Avslutningsvis skal vi bestige Grimselpass fra sør. En langt enklere affære enn fra nordsiden.
Også i dag avslutter vi med noen mil utforkjøring ned til hotellet. For en dag!

En etappe uten kjente klatringer. Kun konstruert for å være så naturskjønn som mulig.
Dette er noe vi har begynt å gjøre på alle turer hvor det gir seg mulighet til det. Sette oss for øyet å lage en etappe som kun har sykkelglede og opplevelser som mål, uten at en spesifikk destinasjon eller klatring styrer hvilke veier vi kan velge.

I så måte er dette også den etappen vi på huset gleder oss mest til.

Vi ønsker ikke å si noe mer om hvor etappen går, da dette er en dag hvor dere skal bli litt overrasket. I en verden hvor all informasjon om alle steder er et klikk unna er det lett å la seg friste til å sjekke alt på forhånd, og således bli frarøvet elementet av det å bli overveldet av noe nytt og uventet.

Grosse Scheidegg 1 962 moh

Vi begynner med 2 km oppvarming, og så starter vi på turens kanskje vakreste klatring. 
Grosse Scheidegg nevnes ofte når man diskuterer hva som er de mest pittoreske klatringene i Europa.
Noe av det som gjør Grosse Scheidegg så spesiell er at veien er sperret for biltrafikk når du kommer et stykke opp i bakken. I tillegg er veien smal, og omgivelsene storslagne. Den er ganske krevende, men er aldri umenneskelig tøff. I tillegg er dette en klatring hvor man skal nyte omgivelsene, og ikke en hvor man går for rekorder. Selve klatringen er 16,4 km av 7,7 % gjennomsnittlig stigning.

Fra toppen er det makeløs utsikt. Nå starter nedkjøringen til vakre Lauterbrunnen. Vi skal sykle gjennom Grindelwald på vei ned, og veien er igjen åpen for biltrafikk etter et lite stykke.

I bunnen av dalen tar vi til venstre og gjør oss klare til lunsj. Det er nå vi sykler inn i området som ga Tolkien inspirasjon til sitt Midgard (Middle-earth) i Ringenes Herre-universet. Det aller meste av dagens klatring er nå unnagjort, og med en god lunsj i magen er siste halvdel, rundt Brienzersee, en enkel affære.

På kvelden venter bankett.