508 til 642 km
12 978 til 17 950 høydemeter
En tur til Pyreneene for middels til godt trente mosjonister. Dagene er lagt opp slik at du ikke må være i superform for å kunne glede deg over turen.
Traseen er lagt med utgangspunkt i å inkludere de klatringene som er kjent fra Tour de France, men samtidig presentere deltakerne for Pyreneene på en måte som gir et mer autentisk inntrykk av området og menneskene som bor her.
INKLUDERT I PRISEN:
Fly fra og til Oslo
Transport fra og til flyplassen(e)
Overnatting på hotell i dobbeltrom
Frokost og middag hver dag (med unntak av ankomstdagen)
Tre guider
Følgebil
Frakt av bagasje og sykler fra og til Oslo
Enkel servering fra følgebilen under etappene
En svært innholdsrik reise i fantastiske Pyreneene.
Ved utarbeidelse av traseen for denne turen har vi hatt som mål at hver etappe skal gi alle deltakerne unike sykkelopplevelser. Dette uavhengig av fysisk kapasitet på den individuelle deltakeren. Det har vi oppnådd ved å redusere antall “transportetapper” til et minimum, gjennom å starte turen der hvor Pyreneene virkelig begynner å bli vakre. Vi har valgt å kutte ut den østre delen av Pyreneene, som i all hovedsak består av noen få, i denne sammenheng litt kjedelige klatringer, på brede og ganske trafikkerte veier. I stedet har vi flere overnattinger på samme hotell i de områdene hvor det er flest vakre klatringer og veier. Det gjør at ruten også kan favne de fjellene som ikke er kjent fra Tour de France, men som vi mener er de desidert flotteste, og som bringer oss til selve hjertet av Pyreneene.
Vi har selvsagt inkludert mange av passene kjent fra Tour de France, men vi har også satt oss fore å presentere dere for mer eksotiske og spektakulære stigninger, som Lac de Cap de Long, Cirque de Troumouse og Port de Balès, for å nevne noen. Det er likevel veiene mellom de ulike kjente og mindre kjente klatringene vi er mest fornøyde med. Dette skal være et eventyr for livet.
Port de Balès 1 755 moh.
Superbagnères 1 798 moh.
Allerede på den første etappen får vi en skikkelig godbit. Vi skal bestige Port de Balès. Denne figurerte i Tour de France så sent som i 2020, i utgaven som ble flyttet til månedsskiftet august/september, grunnet pandemien. Blant klatringene som er kjent fra det franske treukersrittet er dette en av de desidert flotteste. Laurens ten Dam og Wout van Aert deler førsteplassen opp her, fra henholdsvis 2014- og 2020-utgavene av Tour de France.
Veien er smal og med fantastiske omgivelser hele veien, selv om den er desidert flottest på toppen.
For de med energioverskudd er det mulig å avslutte etappen med klatringen opp til Superbagnères. Denne er kjent som en ganske brutal, men også pittoresk klatring. Den har figurert i Tour de France flere ganger, men det er svært lenge siden sist, da briten Robert Millar var først på toppen helt tilbake i 1989. Før det hadde Greg LeMond vunnet her i 1986, Bernard Hinault i 1979 og José Manuel Fuente helt tilbake i 1971. I 2025 er bakken tilbake på programmet. Det er vel ikke spesielt dristig å spå at det fort kan bli dansk eller slovensk seier på den etappen!?
Har du beina anbefaler vi å ta turen oppom.
Det vil øke antall høydemeter til 2 564, fordelt på 105 km.
Col de Peyresourde 1 569 moh.
Col d'Azet 1 580 moh.
Col de Portet 2 215 moh.
Vi valgte å legge ruta om Portet de Luchon, på vei opp mot Peyresourde. Dette da denne veien er langt mer sjarmerende, og med betydelig mindre trafikk. Den veien kommer inn på selve klatringen opp til Peyresourde akkurat der den begynner å bli fin. Ønsker man likevel å følge det tradisjonelle Tour de France-sporet, gjør man selvsagt det. Selve ruta muliggjør en rekke ulike traséer, hvor din lyst og dagsform avgjør om etappen blir ganske kort og flott, eller halvlang, knallhard og ditto spektakulær. Den lange varianten innebærer å sykle 77 km med hele 3 007 høydemeter.
Hva du enn velger må du over Col d'Azet. Denne er ikke så kjent, men er særdeles innbydende. Spesielt utforkjøringen på vestsiden. Litt før bunnen av dalen står du ved et veiskille, bokstavelig talt. En mulighet er å ta den korteste veien til hotellet. Den andre er å ta fatt på en av turens desidert tøffeste utfordringer - klatringen opp til Col de Portet på 2 215 moh. Klatringen, som er den høyeste asfalterte i Pyreneene, har figurert i Tour de France bare to ganger, hvor Nairo Quintana vant i 2018, og en ikke helt ukjent slovener i 2021. Det er også Pogacar som har rekorden opp her, satt samme år. Klatringen, med sine 16 km av 9 %, er rangert som den 9. tøffeste i Frankrike.
Det innledende partiet deler den med Pla d’Adet, som er benyttet flere ganger, men som ikke er på langt nær like spektakulær
Lac de Cap de Long 2 172 moh.
Lac d'Aubert 2 196 moh.
Første mulighet til å ta en hviledag, for de som ønsker det.
Likevel er dagen i dag noe de fleste vil ønske å få med seg, da Route des Lacs står på menyen.
Dagens utfordringer er Lac de Cap de Long og søsterklatringen til Lac d'Aubert. Det strides om hvilken som er vakrest, så vi anbefaler deg å være grådig, og si “Ja, takk! Begge deler.”.
Disse har vært utilgjengelige for Tour de France-arrangøren, grunnet nasjonalpark-statusen. Klatringene ligger i det samme fjellmassivet som den mer kjente Col du Tourmalet, som står på programmet i morgen.
Hourquette d'Ancizan 1 569 moh.
Col du Tourmalet 2 115 moh.
Luz Ardiden 1 715 moh. VALGFRI
Dagens etappe er det nok mange som har gledet seg til.
En av sykkelsportens mest ikoniske klatringer skal forseres, i form av monsteret Col du Tourmalet.
Før det skal vi over Hourquette d'Ancizan. Denne ble introdusert for Tour de France-sirkuset så sent som i 2011, men ble umiddelbart hyllet som et vakkert og sjarmerende pass.
Den er stedvis ganske så bratt, så her gjelder det å ta det med ro.
Har man fremdeles ikke fått nok kan man ta fatt på klatringen opp til Luz Ardiden. Den er mest husket for en famøs Texaner som i 2003 hektet styret i remediene til en tilskuer, som medførte at han deiset i bakken. Klatringen er benyttet åtte ganger i Touren, og har en jevn stigning med et upåklagelig vakkert bakteppe. Her får du sykkelhistorie og naturopplevelser på en gang, men kanskje også et par oppgitte blikk fra deler av reisefølget, som triller bort til hotellet?!
Col du Tentes (2 208 moh.)
Cirque de Troumouse (2 092 moh.)
Barrage des Gloriettes (1 667 moh.)
En dag med mange muligheter.
Hovedsporet er lagt opp til de to blindveiene til henholdsvis Col du Tentes og Cirque de Troumouse. De er begge rangert blant de vakreste i Pyreneene, men det krever sin kvinne og mann å forsere dem begge på en og samme tur. Klatringen til Col du Tentes er hele 29 km lang, og stiger med rundt 6 %. De første to milene er ganske slake og fine, men deretter blir det 10 km med rundt 9 % i snitt.Den topper ut på 2 208 meter over havet, og er med det Pyreneenes nest høyeste asfalterte vei.
I likhet med Route du Lac har ei heller dagens klatringer figurert i Tour de France. Igjen skyldes dette nasjonalparkstatus.
Tar du for deg begge klatringene vil du kunne skilte med å ha syklet 93 km og klatret 2 802 høydemeter.
Skulle du heller ønske å ta Luz Ardiden (de som sto over den i går), kan du selvsagt gjøre det. Da får du en kortere, men fremdeles særs spektakulær dag på setet.
Kanskje ikke så dumt for mange, da morgendagen kan fortone seg som den tøffeste av alle etappene?!
Således er også en hviledag noe enkelte kan vurdere.
Col des Borderes (1156 moh.) Valgfri
Col du Soulour (1474 moh.)
Col d’Aubisque (1709 moh.)
Col du Pourtalet (1794 moh.)
I dag skal vi krysse grensen inn til Spania, men veien dit er lang, og inneholder en rekke godbiter.
Med unntak av den siste, opp til Col du Pourtalet, er ikke dagens pass så lange. Det gir rikelig med muligheter til å stoppe og ta til seg næring, slik at man får hentet seg inn mellom slagene.
Soulour og Aubisque er begge kjente fra Tour de France. Spesielt Aubisque, med sine ikoniske store sykler på toppen, er et yndet fotomotiv for sykkelentusiaster. Borderes er mest en landlig og mer billedskjønn omvei opp mot Soulour, og kan kuttes.
Col du Pourtalet er et grensepass mellom Frankrike og Spania.
Dette har kun vært benyttet i Tour de France én gang, men den spanske siden har figurert i La Vuelta de España en rekke ganger.
Er man flink til å ta tiden til hjelp, samt spise og drikke godt, vil dette bli et av turens desiderte høydepunkter.
Sjarmøretappen. Det er turens lengste etappe, men også den med færrest høydemetere.
Det kan være verdt å merke seg at vi avslutter dagen ca. 1 000 høydemeter lavere enn vi begynner, og etter 70 km er det nærmest bare slakt utfor til hotellet.
Etappen er uten de kjente og utfordrende passene, men er ikke mindre billedskjønn av den grunn. Det er faktisk flere av oss som ser på nettopp denne etappen som et av høydepunktene, da traseen er særdeles variert, både hva gjelder terreng og omgivelser, men også potensielle temperaturer.
Det er muligheter for en rekke små avstikkere underveis, men vi forventer at veldig mange vil ta strake veien til hotellet, hvor det venter svømmebasseng og mulighet for massasje.
Det blir selvsagt bankett denne gangen òg.